- Eieren av bygget har ansvaret for at snø og is ikke faller ned på folk.
- I Oslo skal faren varsles straks, og snø og is fjernes så snart som mulig og senest innen sju dager.
- Avvisere og varselskilt er bare midlertidige tiltak.
- Ansvaret er strengt, og det kan bli både erstatningsansvar og bøter.
- Ha rutiner og en avtale klar før det første snøfallet.
Hva sier reglene?
Byggteknisk forskrift (TEK17) sier at bygg skal sikres slik at snø og is ikke kan falle ned der folk ferdes, som på fortau og ved innganger.
I Oslo har politivedtektene egne regler. Når det er fare for snø og is fra taket, skal eieren straks sette opp avvisere eller skilt som varsler om faren. Snøen og isen skal fjernes så snart som mulig, og senest innen sju dager. Etter takras plikter eieren å rydde fortauet utenfor eiendommen. Andre kommuner har lignende regler i sine politivedtekter.
I et borettslag eller sameie er det boligselskapet som eier, og styret som må sørge for at dette blir gjort.
Ansvaret er strengt
Fordi skadene kan bli alvorlige, er ansvaret strengt. Det skal lite til før eieren anses for ikke å ha gjort nok. Får noen en isklump i hodet, eller blir en bil skadet, er det stor risiko for at boligselskapet blir økonomisk ansvarlig. Å la være å fjerne snø og is kan også gi bøter. Høyesterett har sagt at eieren har en plikt til å inspisere, som en del av plikten til ikke å utsette andre for fare.
Hva betyr det i praksis?
- Følg med. Noen må se etter istapper og snøskavler, særlig etter snøfall og når det svinger mellom mildvær og kulde.
- Varsle og sperr av. Når det er fare, må området under sperres og merkes med en gang.
- Fjern det. Skiltet varsler bare. Snøen og isen må faktisk bort, så raskt som mulig.
- Rydd etter deg. Det som faller ned, må fjernes fra fortauet.
- Ta ned skiltene når faren er over.
Gode rutiner
- Bestem hvem i styret som har ansvaret for vinteren
- Avtal hvem som følger med på taket, for eksempel vaktmesteren
- Ha en avtale med noen som kan fjerne snø og is på kort varsel
- Rens takrenner og sluk om høsten
- Sjekk snøfangere før sesongen
- Ha telefonnummeret lett tilgjengelig
Hvorfor blir det istapper?
Istapper dannes når snø på taket smelter, og vannet fryser igjen når det renner ut over den kalde takfoten. Det skjer ofte på tak der varme fra bygget slipper ut gjennom taket, eller der takrennene er tette. Bygg med mye istapper år etter år kan ha nytte av en termografi, for å se hvor varmen slipper ut.
Hva bør en avtale inneholde?
- Hvilken periode den gjelder, og om den fornyes
- Hvor raskt leverandøren kommer ved akutt fare
- Om dere har prioritet når mange ringer samtidig
- Om det er befaring før sesongen
- Hvem hos dere som kan bestille utrykning
- Hvordan jobben dokumenteres
Dokumenter det dere gjør
Skulle noen bli skadet, er det viktig å kunne vise hva styret har gjort. En logg over befaringer, utrykninger og bilder før og etter er god dokumentasjon, både for internkontrollen og overfor forsikringen. En avtale fjerner ikke ansvaret, men den sørger for at det blir fulgt opp.
Vanlige spørsmål
Holder det med et varselskilt?+
Nei. Skiltet varsler om faren, men snøen og isen må fjernes, i Oslo senest innen sju dager.
Kan vaktmesteren gjøre det?+
Det kommer an på høyden og tilkomsten. Arbeid på tak krever sikring og riktig utstyr. Mange vaktmestere samarbeider med folk som tar jobben i høyden.
Hva hvis det skjer en ulykke?+
Da er det viktig å kunne vise at dere har fulgt med og gjort tiltak. Ta kontakt med forsikringen og forretningsfører.
Gjelder dette også bakgården?+
Plikten etter politivedtektene gjelder mot offentlig sted. Men det generelle ansvaret for ikke å utsette folk for fare gjelder overalt der folk ferdes, også i bakgården.
Hva skjer hvis brannvesenet må rykke ut?+
Ved akutt fare kan politi og brannvesen sikre stedet. Regningen havner som regel hos eieren.