- For de fleste bygg er én vask i året riktig.
- Skitt som får sitte lenge trekker inn, og da blir det maling eller rehabilitering.
- Nord- og østvegger, trær og trafikk gjør at fasaden blir fortere skitten.
- Moderne maling inneholder mindre sopp- og algedrepende midler enn før.
- Jevnlig vask er billigere per gang enn en stor vask etter mange år.
Hvorfor én gang i året?
Fordi skitt ikke bare ligger på overflaten. Eksos, pollen, støv og sot binder fukt til fasaden. Det gir grobunn for alger og svertesopp, som gradvis bryter ned puss, maling og tre. En årlig vask fjerner skitten før den rekker å gjøre skade, og utsetter neste maling eller rehabilitering.
I tillegg er fasaden det første leietakere, kunder og kjøpere ser. Et rent bygg er lettere å leie ut og selge.
Hva skjer når skitten får sitte?
Det skjer gradvis. Først blir fasaden grå og matt. Så kommer grønne og svarte flekker, særlig der vannet renner og der det er skygge. Begroingen holder på fukt, og om vinteren fryser fukten i overflaten. Det kan gi små sprekker, avskalling og maling som slipper. På trefasader kan svertesopp bane vei for råte.
Etter noen år holder det ikke med vask lenger. Da må fasaden males eller pusses opp, og det koster mye mer.
Når trenger det oftere?
- Nord- og østvegger får lite sol, tørker sakte og blir fortere grønne.
- Trær og busker tett på bygget gir løv, pollen, skygge og fukt.
- Trafikkerte gater gir et grått belegg av sot og eksos.
- Lyse fasader viser skitt tydeligere.
- Bygg nær sjøen får saltavleiringer.
- Bygg nær byggeplasser får mye støv.
Når holder det sjeldnere?
Et bygg i åpent, solrikt terreng, med glatte flater og god takutstikk, kan klare seg lenger mellom hver vask. Det gjelder også nyere bygg med fasadeplater eller glass som ikke samler så mye skitt. Derfor ser vi alltid på bygget før vi anbefaler noe. Noen ganger er det riktige svaret at dere kan vente et år til.
Tegn på at det er på tide
- Grønne eller svarte flekker, særlig nederst og under vinduer
- Striper under takrenner, beslag og vinduesbrett
- Fasaden ser grå og matt ut sammenlignet med før
- Maling som begynner å flasse der det er mest begroing
- Mørke kanter rundt gesimser og ornamenter
Ulike fasader, ulike behov
- Puss samler skitt i overflaten og blir lett grønn på skyggesider.
- Tegl tåler mye, men fugene samler begroing.
- Tre er mest utsatt for svertesopp, og bør vaskes jevnlig for å holde malingen lenger.
- Glass og metall viser skitt raskt, men er lette å vaske.
- Betong får ofte mørke striper der vannet renner.
Regnestykket
En jevnlig vask tar kortere tid enn en stor vask etter mange år, fordi skitten ikke har satt seg. Og den utsetter neste maling eller rehabilitering. Moderne maling inneholder også mindre sopp- og algedrepende midler enn før, så fasaden trenger mer hjelp til å holde seg ren. For de fleste bygg er det derfor billigere å vaske litt hvert år enn mye sjelden.
Vanlige spørsmål
Er det nok å vaske annethvert år?+
For noen bygg, ja. Står bygget åpent og solrikt, kan det holde. Vi ser på det sammen med dere.
Vår eller høst?+
Mange vasker om våren og får bort vinterskitten. Høsten er like fornuftig, for da står bygget rent gjennom vinteren. Noen tar begge.
Kan vi kombinere med noe annet?+
Ja. Vinduer, takrenner og inspeksjon kan tas samme dag.
Holder det å vaske bare de verste veggene?+
Det kan det. Mange vasker nord- og skyggesider oftere enn resten.
Hjelper det å male med sopp- og algehemmende maling?+
Det kan hjelpe, men vask er fortsatt nødvendig. Maling over skitt og begroing slipper fort.